Vis meg ikke gi meg
Testes jeg igjen?
Jeg har annonsert lansering av «Morssåret»,
min tredje bok, den 11/11 på Litteraturhuset i Oslo.
Jeg synes datoen er kul.
Det har vært et stort arbeid – men denne gangen har det ikke vært stress rundt lansering slik det var i vår, da jeg i aller siste liten trakk meg fra samarbeidet med et etablert forlag, startet eget forlag, kjøpte tilbake rettighetene til egne filer, og jeg bare måtte STOLE på at alt ble som det skulle. Da rakk jeg annonsert lansering 8. mai med et nødskrik.
Denne gangen hadde jeg regien, trodde jeg. Jeg var ute i god tid.
Kunstneren var ute i god tid.
Så skjedde noe, jeg skal ikke skylde på noen, men onsdag ettermiddag sås det plutselig tvil om jeg kan få bøker til lanseringen,
det er høysesong,
en mellommann har angivelig levert våre filer fra seg et par dager for sent!
Jeg går i overgivelse,
prøver i alle fall,
ber om at det skal bli til det høyeste beste, men mener nok: la det bli slik jeg vil,
som annonsert, som AVTALT!
Jeg blir tatt på sengen.
I går kommer konklusjonen fra trykkeriet.
Det går ikke! Det blir ikke bøker til 11/11.
Skal jeg utsette lanseringen, likevel?
Hvor lenge?
Jeg blir rådvill.
Trykkeriets kontaktperson,
en løsningsorientert engel,
finner en nødløsning:
Han kan skaffe digitalt trykkede bøker med myke permer på kort varsel.
Ikke så mange jeg ideelt ønsker,
kapasiteten på smutthullet er ikke stor, men nok til selve lanseringen.
Eneste aberet er at det blir bøker med myke permer. Og at produksjonsprisen pr bok blir nesten tre ganger høyere.
Så kommer resten av bøkene med stive permer fra Baltikum noen dager etter lanseringsdatoen.
Jeg testes på fleksibilitet.
Hva er beste løsning?
Utsette?
Eller akseptere nødløsningen?
Jeg vil først akseptere nødløsningen. Lettet.
Blir rådet til det motsatte av en som står meg nær. Lar meg overbevise. Sender et par eposter om at utgivelsen er utsatt.
De kjennes feil!
Trekker dem tilbake.
Blir rådvill.
Så får jeg det beste rådet:
-MÅ DU BESTEMME DEG ENDELIG NÅ?
Mai: Nei. Mandag eller tirsdag, med tanke på å benytte «smutthullet» – men ikke nå.
-SÅ VENTER DU TIL MANDAG ELLER TIRSDAG.
Så nå venter jeg. Og ettersom skriving er mitt beste verktøy for å få klarhet,
deler jeg nå tvilen.
Det er mer til historien, men ett sted må man sette punktum.
«Gud, vis meg svaret,
ikke gi meg
det jeg tror jeg vil ha»,
som Anja Steensig ville sagt.
Eller litt mer min ord:
«Kjære du i meg som Ser,
kjære Sjel, kjære Høyere Selv, vis meg.
Ikke gi meg, men vis meg.»
Dagens tekst. Fra meg.
Vises jeg at lanseringen bør utsettes?
Eller bare testes jeg på om jeg kan stå trygt i meg – igjen?
💛💛💛
Hva vekkes i deg?
Noe som er gjenkjennelig?
Del gjerne🙏
#lamaskenfalle #skrivdegfri #usikkerhet #tvil #test #åpenhet #sårbarhet #minsannhet #trygghet #lytteinnover #boklansering #fleksibilitet #1111 #morssåret #traume #vekst #tillit
Skrevet av
Jeg heter Mai Camilla Munkejord. Det å skrive er for meg forløsende, frigjørende, helsefremmende, ja, sannhetsskapende på et vis. Mitt mål, det er å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Jeg tilbyr LA MASKEN FALLE Skrivekurs, skriver bøker, lager podcaster og tilbyr 1:1 veiledning.