Kan du være i kroppen?

Kan du være i kroppen,
i den klingende tonen?
Kan du være i kroppen,
i den myke bevegelsen?
Kan du være i kroppen,
i den ekspanderende tanken?
Kan du være i kroppen,
i den sanselige nytelsen?

Kan du så være i kroppen
når frykten kommer,
ikke avvise,
ikke flykte,
men møte den i kjærlighet?

-Så vil du erfare at frykten
transformeres,
at den gjenoppstår
som den klingende tonen,
som gjennom den myke bevegelsen,
i en ekspanderende tanke
tar deg inn i sanselig nytelse.

Prøv da vel🐉🌑

—det var dagens tekst.

Jeg skrev om tankekjør i går, men jeg føler egentlig at jeg har så mye tankekjør for tiden. Mest sannsynlig fordi jeg mediterer såpass mye.

Det jeg skrev om å møte tankene, observere tankene, forløse de tankene som er mine og ta farvel med dem som ikke er det, er likevel nyttig for meg. Om så ikke bare i møte med tankekjør, men med alle mulige tanker, mer generelt. Det er så mange tanker som flyr rundt i dagens samfunn som det er lurt for meg, for oss, å ikke sluke rått😇💙

Men dagens tekst handler altså om å våge å være tilstede i kroppen. Også i musikken, naturen, nytelsen,

og i frykten.

—Hvordan klarer du å bli i kroppen, når frykten kommer, uten å avvise den,
bagatellisere den, flykte fra den?

Del gjerne – om du vil.

Ønsker deg en strålende dag.

Og forresten. Jeg fikk en kundalini-aktivering i form av en slags fjernhealing av @eva.aiyana.healing (sjekk Instagram eller hjemmeside) i forrige uke. Det var en deilig opplevelse. Jeg vet ikke helt om den har hatt effekt, men jeg skriver dette likevel, fordi det slo meg akkurat nå at dagens dikt kan være en slags «effekt». Fordi for meg handler det om å gradvis bevege seg fra tanken til hjertet, fra stillstand til bevegelse. Det tror jeg en kundalini-aktivering bidrar til.

Mange dråper små…