Jeg lar meg elske av en katt. For, nei pappa, katter er ikke ekle!
Jeg vokste opp med ulike usannheter om dyr. Særlig om katter. De var ekle. Katter som «dreit på tomten vår», burde skytes, kunne pappa utbasunere mens han kastet småstein etter dem «for at de skulle lære seg å respektere andres eiendom.»
Nå begynner jeg å skimte sårene som forårsaket disse tankene og handlingene hos min (kjære) far, men det er en annen sak.
Det tok lang, lang tid for meg å bearbeide de feilinnstillingene. Jeg var usikker på dyr uten å vite hvorfor.
Potensielle bånd mellom oss var liksom brutt, allerede.
Men i fjor fikk vi katt.
På vår datters etterlysning. I lang tid, et par år, hadde hun spurt om vi kunne få en katt. Jeg var usikker på om det var en god ide. Det viste det seg å være.
For Simba som kom til oss, her avbildet sammen med meg i januar, er et
nydelig, kjærlig vesen
som malende venter på meg utenfor soveromsdøren når jeg står opp,
som malende tar imot meg når jeg kommer hjem,
som malende legger seg i fanget mitt for kos både sent og tidlig.
Han elsker meg.
Og jeg elsker katten, så klart jeg gjør.
Jeg var lenge litt overbeskyttende.
Jeg gikk daglige lufteturer med den i løpebånd, ville ikke la den gå ut alene, tenk om den ikke fant veien hjem, tenk om noen (mennesker eller dyr) var slem mot den, tenk om den ble påkjørt, kanskje innestengt i en garasje,
men for et par uker siden,
på ettårsdagen hans,
klarte jeg å slippe frykten,
og Simba fikk gå ut på egenhånd.
Jeg gråt av engstelse da jeg hadde vinket ha det bra.
Sjekket konstant ut vinduet om jeg så den komme hjemover.
Og da Simba så kom hjem etter et par timer sto jubelen i taket. Siden da har han fått kommet og gått som han vil. Ofte kjenner jeg hva han vil før han bruker stemmen, bare jeg tør lytte.
Og han vil faktisk være mye hjemme, men lufteturer er topp. Særlig i oppholdsvær!😇😂
Det å ha en malende katt på fanget er helende. Terapeutisk.
Jordende.
Takk og takk
for at jeg er så heldig å få elske og bli elsket av en katt.
😺😺🐈⬛🐈⬛
Skrevet av
Jeg heter Mai Camilla Munkejord. Det å skrive er for meg forløsende, frigjørende, helsefremmende, ja, sannhetsskapende på et vis. Mitt mål, det er å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Jeg tilbyr LA MASKEN FALLE Skrivekurs, skriver bøker, lager podcaster og tilbyr 1:1 veiledning.