Ikke lenger ekspertenes tidsalder

Vi lever ikke lenger i ekspertenes tidsalder. Vi lever i følelsenes tidsalder. Det er nemlig ikke lenger primært tørre «faktabaserte» bøker som hjelper folk å forløse sin indre smerte – ei heller noen timers samtaler hos en psykolog eller en psykiater (sistnevnte yrkesgruppe ønsker dessuten gjerne å trekke en diagnose og noen medikamenter opp av hatten, noe må de jo kunne tilby, etter SÅ mange år på skolebenken. Dette uten at medikamenter nødvendigvis er det klienten har behov for, men det er en annen sak😇).

Vi er kommet til følelsenes tidsalder, erfaringens tidsalder, og frem til vi innser det; lidelsens tidsalder.

For ved å fortsette å medisinere, dempe, eller numme våre symptomer, så gjør vi ikke stort annet enn å holde symptomenes rotårsak på god avstand… dette inntil det indre presset blir så høyt at vi går rundt som en levende lidelse, eller skal vi si

levende smerteklumper

med psoriasis her, intoleranser der, lekk tarm, musearm, prolaps, hormonubalanser, fedmeutfordringer, migrene, depresjon, utmattelse og what not?!?!

Da er det mot, omsorg og sårbarhet som gjelder, tror jeg.

Inntoning;

🧜at vi våger å tone oss innover i vår egen kropp.
🧜at vi våger å være tilstede
i møte med oss selv,
i møte ned hverandre,
i møte med vårt indre og vårt ytre mørke.

For mørket vil,
når vi endelig, endelig velger å møte det,
gradvis blir til lys.

💫💫💫