Er vi klar for Sjelfull Vitenskap?

I går hadde jeg besøk av denne vakre, kloke damen her, Tatiana Wara – eller Tania blant venner.💖💖

Vi ble kjent for ca 11 år siden da hun uventet spurte meg om jeg ville bli veileder for hennes pågående doktorgradsarbeid i skjæringspunktet mellom pedagogikk og samfunnsvitenskap.

Jeg hadde ikke vært veileder for noen doktorgradsstudenter før, men takket ja.
Det gjorde at jeg plutselig innså at jeg var kvalifisert til å søke opprykk til professor – veiledningserfaringen hadde vært det som manglet, og vipps var jeg blitt det:

Professor i samfunnsvitenskap,
trebarnsmor,
leder for forskningsprosjekt –
og det før fylte førti.
Sistnevnte ga meg en egen stolthet den gang da.
For alt som var raskt, føltes bra.

💙💖💙

Nå, 11 år senere, er det Tania som snart er professor.
Mens jeg har sluttet helt i akademia.
I alle fall for en stund.

For, når man trenger å skrive og formidle så radikalt åpent, og så radikalt på tvers av gjeldende normer for hva som er «virkelig» og hvordan verden kan henge sammen,
og hva det vil si å være et menneske – og hvorfor vi er her – så kan det være en STOR fordel å stå utenfor akademia.

For rammene ER trange og konservative i akademia.
Skapt av menn, for menn,
og med stadig flere kvinner som innordner seg.

🤍💫🤍

For akademikere av i dag har stort sett ikke rom for andre observasjoner enn dem som kan gjøres med eksisterende metoder og måleinstrumenter,

ikke rom for andre observasjoner og refleksjoner enn dem som kan gjentas av andre forskere gjennom antatt «objektiv» replikasjon.

«Fornuften» i form av våre tanker og vårt sinn er det som får regjere,

våre følelser avskrives stort sett som kilde til innsikt,
mens vår indre, intuitive, åndelige visdom for guds skyld ikke må benevnes i en «vitenskapelig» sammenheng!

Og slik går nu dagan – i akademia.😇

Hva tenker du?
Hvordan bidra til å få sjelen tilbake i psykologien, tilbake i samfunnsfagene og mer generelt inn i ERKJENNELSESTEORIEN?

Er vi snart klar for en Sjelfull Vitenskap?

Hva tenker du?