NÅR BEGYNTE JEG Å DRØMME OM Å BLI REDDET?
🤩❤️🩹
Altså:
Hvorfor tiltrakk jeg meg de to mannlige spirituelle (eller «spirituelle») lærerne som riktignok lærte meg mye, men som også dominerte meg, og som forsøkte å manipulere meg til å tro at jeg var avhengig av dem, at jeg ikke måtte tro at jeg kunne klare meg på egenhånd, uten dem?
Svaret har mange aspekter.
I går fikk jeg et nytt clue!
En fremmed mannlig healer/medium sendte meg to lange meldinger med råd «fra oven» om hvordan jeg burde leve livet mitt. Jeg kjente jeg ble litt harm. At meldingene invaderte meg: jeg hadde ikke bedt om råd fra denne mannen. Jeg kjente dessuten at rådene hans satte ham selv over meg, og at egentlig var nok dette ord han selv lengtet etter å høre.
—Hvorfor tror nok en spirituell mann at jeg trenger en redningsmann?? spurte jeg Webjørn. Vi satt på kafé og pratet like etter at meldingene hadde tikket inn. Spørsmålet ble hengende i luften.
💙💙
Så spoler vi frem til i går kveld:
Jeg satt nok en gang satt og rullet ryggsøylen i myke bevegelser for å få resten av låsningen til å slippe taket.
Så spør jeg – innover til kroppen, ryggsøylen, underbevisstheten:
—Når var første gangen jeg begynte å drømme om at en redningsmann skulle komme og ta meg med, ta meg med, langt vekk et sted?
Så VISSTE jeg plutselig svaret:
Mai Camilla i førskolealder drømmer om at hennes «egentlige pappa» skal komme ridende til hest og redde henne ut av den familien hun er havnet i. For hun føler at hun er havnet i feil familie, ja, på feil klode!
Jeg omfavner nok en gang mitt indre barn.
Lar hesten komme ridende mot henne, lar den vakre rytteren,
redningsmannen
gå ned av hesten, komme mot henne, mykt, vennlig,
og så gjenkjenner det lille barnet hvem redningsmannen er.
Det er meg.
Jeg redder meg,
og kutter båndene,
fangarmene ut fra mitt hjerte
som frem til nå har sendt signaler ut i verden
og bedt om å bli reddet av en ny farsfigur.
Jeg omfavner meg.
Omfavner barndommen, foreldrene mine,
livet mitt, med alt som er.
Vi setter oss på hesten,
både jeg som rytter og redningsmann,
og min yngre del.
Jeg hviner av fryd.
Lengter du etter svaret utenfor deg selv?
Skrevet av
Jeg heter Mai Camilla Munkejord. Det å skrive er for meg forløsende, frigjørende, helsefremmende, ja, sannhetsskapende på et vis. Mitt mål, det er å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Jeg tilbyr LA MASKEN FALLE Skrivekurs, skriver bøker, lager podcaster og tilbyr 1:1 veiledning.