Kjærligheten mellom mor og barn handler ikke om genetikk. Om adopsjon versus biologiske barn. Og om myndighetens gjenstridige antagelser.

Jeg har noe å bekjenne. For snart 18 år siden fødte jeg mitt første barn, og ble med det mor for andre gang. Det skulle i følge norske myndigheter aldri skjedd. For det var bare uker siden jeg hadde blitt mor til et adoptivbarn. Og adoptivbarn og biologiske barn skulle ikke komme samtidig. Dette ut fra tanken om at det å adoptere et barn var siste utvei, etter at man hadde gitt opp forsøkene på å bli mamma «på den naturlige måten». Helst skulle man også ha gjennomgått noen mislykkede prøverørsforsøk også.

For meg den gangen for 20 år siden, var adopsjon førstevalget. Da hentetiden nærmet seg, oppdaget jeg imidlertid at jeg var gravid! Det var ikke planlagt. Men jeg ønsket ikke ta abort! Og ikke ønsket jeg å avbryte adopsjonsprosessen, heller. I mitt indre hadde jeg vært mamma til et lite adoptivbarn helt siden vi bestemte oss for å starte søknadsprosessen.

Jeg kontaktet Buf-etat konfidensielt. -Ville de kunne vurdere om vi hadde kapasitet til å gi omsorg til to barn ettersom både mor og far kom til være hjemme i foreldreperm i nærmere ett år?

 -Ikke tale om!

Jeg kontaktet så myndigheter på høyere nivå. Forklarte vår sak. Fortsatt konfidensielt. Det måtte da være mulighet for en skjønnsmessig vurdering av om jeg og far hadde omsorgskapasitet til to barn?

 -Nope. Ingen vurdering ville bli foretatt.

Men om jeg hadde fått dårligere helse eller dårligere økonomi, ville jeg ikke da blitt vurdert og fortsatt kunnet blitt godkjent som adoptivmor?

 -Jo.

 Men adoptivbarn og biologisk barn samtidig, det var en umulighet?

-Ja, det var umulig. 

Men enkelte får jo adoptere opptil flere barn samtidig? Andre blir tvillingforeldre!!? insisterte jeg. Det hjalp ikke.

Jeg ble harm, og spurte min samtalepartner, representanten for systemet: «Men forstår du ikke at resonnementet ditt bygger på en underliggende forståelse av at adopsjon er sistevalget, mens det i vårt tilfelle er slik at adopsjon var noe vi ØNSKER - ikke av «mangel på biologisk barn», men fordi det føles ekstra meningsfullt å få lov til å blir foreldre til et barn som er satt til verden og som rent faktisk trenger en ny mamma og pappa?? Vi ØNSKER gjerne å bli foreldre til begge to!

 Det var det IKKE rom for.

😫

Da bestemte vi oss for å trosse.

 Vi dro til Etiopia. 

Jeg var tydelig gravid, men kledde meg i en stor hettegenser og lot som ingenting. Vi fikk bli foreldre til vårt etterlengtede adoptivbarn. Det var kjærlighet ved første blikk. Vi dro hjem. Og et par måneder senere kom lillebror til verden. Kjærlighet igjen.

Jeg og far var begge hjemme i lang tid, som planlagt. To voksne, to barn, og dessuten besteforeldre som kom på besøk. Det var en fin tid.

"Det ville nok bli lettere å få tilgivelse enn tillatelse," tenkte jeg den gang da. Kanskje myndighetene til og med ville endre sin praksis og velge å bruke skjønn også i den type situasjoner som vi hadde stått i, tenkte jeg, om jeg fortalte om hva vi hadde erfart? Vi gikk ut med saken i media og skrev  en redegjørelse til de lokale myndighetene. Jeg så for meg tilgivelsen som ville komme i form av en eller annen innrømmelse av at myndighetene fra nå av ville åpne for å bruke skjønn i alle saker, også i saker hvor det måtte oppstå en graviditet i løpet av adopsjonsprosessen.

 Den gang ei.

Det kom i stedet en kronikk i lokalavisen, husker jeg. Signert de lokale representantene i denne type saker. De fordømte valget, men la til at saken ikke ville bli forfulgt.  

Jeg reagerte med skam, husker jeg.

Skam og sinne.

Nå, nesten 18 år senere, er jeg er klar for å dele denne historien på nytt.

Det er på tide å forløse både skammen og sinnet. Jeg var ikke klar over at jeg bar på det, men nå når jeg skriver dette, og går innover i kroppen kjenner jeg at de gamle følelsene fortsatt brenner i brystet, supplert av tanker om at jeg jeg er uverdig. En ulydig samfunnsborger som i følge noen burde vært straffet!

Jeg husker nå, når jeg tenker på det, at enkelte faktisk kritiserte oss for å ha "sneket oss til goder som ikke var våre", og for å ta "tatt et adoptivbarn fra en annen familie som fortjente barnet langt mer enn oss" - igjen ut fra logikken om at adopsjon skulle være forbeholdt de familiene som ikke kunne få biologiske barn.

Slike kommentarer brant seg fast i min underbevissthet.

Jeg ser dem nå.

Kan forløse dem nå.

Kan omfavne meg selv nå.

Jeg valgte å handle i overensstemmelse med egen overbevisning. Det er ikke noe feil med det. Det er akkurat slik det skal være. 

Jeg kan avslutte med å si at jeg ikke har favorisert det biologiske barnet over adoptivbarnet, slik myndighetene tok for gitt den gang da.   

Den dype kjærligheten mellom mor og barn kjenner ingen landegrenser.

Det å bli mor, handler for meg om å åpne mitt hjerte for ungene. Det handler om takknemlighet for å få lov til å bli kjent med ungene. Og ikke minst: om å bli bedre kjent med meg selv - gjennom ungenes blikk.

For våre barn er i sannhet våre speil.

Våre læremestere - om vi velger å være åpne for det.

Jeg vil alltid være dypt takknemlig for at jeg ikke lot meg skremme av myndighetene den gang da. Jeg ble mamma til de to som var ment for meg. Og noen år senere kom jammen enda en liten engel. Jeg er heldig!

Og - bare så det er nevnt for deg som har lest helt hit :

Jeg starter vårens LA MASKEN FALLE Skrivekurs tirsdag den 22/4.kl 19.00. Kurset er online, varer 8 uker og vil hjelpe deg mange lange skritt videre mot realiseringen av den boken du kjenner at du nå ønsker å skrive frem. Det er ikke et tradisjonelt skrivekurs, men et kurs som vil hjelpe deg å møte frykten som kan holde deg tilbake og hindre deg fra å skrive frem din sanne stemme.

Alle eier sin historie, er et av mine mantra.

Det er mulig å melde seg på kurset helt frem til samme dag, men for å sikre deg plass, meld deg gjerne på allerede nå.

Mer informasjon og påmelding på: lamaskenfalle.com/skrivekurs

Og du: ta gjerne kontakt med meg for gratis avklaringssamtale - pr epost: [email protected] på Messenger eller på DM på Instagram.

Og ja: jeg kan kontaktes i påsken (jeg var ikke bevisst at 22/4 var RETT over påske da datoen ble satt:))