Jeg tar ansvar for mine reaksjoner, for mine følelser.
I går skrev jeg et litt ekstra sårbart innlegg – om hva som skjer i meg når medmennesker møter meg med sine vurderinger av noe jeg har sagt/gjort eller skrevet som rett eller galt, klokt eller uklokt.
Særlig, innså jeg i går, reagerer jeg om noen er helt overbevist om at de har «rett» (mens jeg tar «feil»), og de attpåtil henviser til «eksperter» som måtte ha «påvist» det ene eller andre.
Det er kanskje litt komisk at jeg reagerer så kraftig på det, men det kan ha noe å gjøre med at jeg i tjue år selv har jobbet innenfor akademia, der såkalt «evidensbasert kunnskap» ofte løftes frem som «sant», særlig om den er «statistisk signifikant»😇😅
Slik jeg ser det, er forskningsbasert, evidensbasert kunnskap akkurat LIKE RELATIV som all annen kunnskap.
Ekspertkunnskap er nemlig
alltid ytret fra et sted,
alltid påvirket av forestillingene/begrensningene
til den som stiller spørsmålet,
til datamaterialet som samles inn,
av måtene man analyserer dette materialet
og måten man så skriver resultatene frem.
Det som hevdes å være evidensbasert og fakta er bare delvise sannheter.
Ofte tror man i forskningen at man undersøker sammenhenger og årsaker, når man egentlig bare forsker på SYMPTOMER og EFFEKTER av et fenomen,
blind for rotårsaken
som ofte befinner seg BAKENFOR det materielle,
bakenfor det vi kollektivt (og ubevisst) har bestemt oss for å utelate, fordi bildet blir for komplisert…
🧡🧡🧡
Det som gir mening for ett menneske, trenger ikke gi mening for et annet.
Det som er sunt/sant for deg, kan være usunt/usant for meg.
Når vi innser dette, kan vi begynne å lytte innover.
Til oss selv.
Hva resonnerer med MEG?
Hva er sant for MEG?
Og så, modig, ta i bruk egen stemme og uttrykke vår egen sannhet.
Så kan det hende at andres sannhet skurrer i mine ører – og motsatt.
Det er helt ok.
Men: vi må alle ta ansvar FOR VÅRE EGNE REAKSJONER.
Bare sånn kan vi transformere vårt indre skurr,
våre stumme indre stemmer,
halvsannheter og usannheter vi lever etter,
bare slik kan vi bli transformert,
slik at vi vokser frem som de
unike perlene
vi er ment å være.
Tør du være den perlen du er?
Skrevet av
Jeg heter Mai Camilla Munkejord. Det å skrive er for meg forløsende, frigjørende, helsefremmende, ja, sannhetsskapende på et vis. Mitt mål, det er å inspirere andre til å finne sin stemme og gradvis våge å uttrykke den. Jeg tilbyr LA MASKEN FALLE Skrivekurs, skriver bøker, lager podcaster og tilbyr 1:1 veiledning.