ADHD, autisme, traumer og foreldreansvar

Er det vi foreldre som er dem som har ansvaret for å løse opp i den massive økningen av ADHD og autisme blant barn og unge i dag?

Mitt svar er ja♾️

Litt kontekst:

Mulig at ett av barna mine hadde ADHD i sine første 10 leveår.

Jeg har «autisme» selv.

Det vil si – jeg ba om utredning – og fikk diagnosen Asperger av en spesialist på feltet for et par år siden. Jeg scoret SKYHØYT på testen. Fikk diagnosen med glans!

Usikker på om jeg ville fått diagnosen nå.

Nevrodivergens of some sort. Ja. Men autisme??
Som sagt. Usikker.

Jeg har få av de «plagsomme» symptomene nå.

For; det er virkelig UTROLIG hva som forløses av eksplosive følelser, tanker og reaksjonsmønstre og «personlighetstrekk» i både en selv og i ungene når man begynner å løse opp gamle traumer i betydning fortrengte følelser, mentale og energetisk blokkeringer med røtter tilbake i tid.

♾️♾️♾️

Så:

Kan den beste medisinen mot ungenes symptomer være at foreldrene løser opp i egne relasjonstraumer – les gjerne barndoms- og flergenerasjonstraumer??

Mitt svar er et rungende JA.

(JA, dette feltet handler også om toksiner, syntetiske stoffer, ultraprosessert mat, stråling, stress, aktiverte nervesystem og mye annet. Min påstand er at for å sette ungene FRI må vi voksne jobbe med VÅR bagasje.)

Selvansvar.
Så enkelt.
Og så vanskelig.

En aldri så liten provokasjon her på tampen av
morgenstunden fra meg i dag.

Del gjerne ditt syn😜🙏